Mine fingre er blå av hans
Publisert den 29.11.2021 av Terje Jørn Nilsen
vennskapelige håndtrykk. (Friedrich Nietzsche)
Her er det mange dobbeltbetydninger ute og går!
På den ene siden er vinteren her en grom gjest, altså en som det er veldig stas å få besøk av.
I tillegg er vinteren vennskapelig.
På den andre siden blir vi blå på fingrene av vinteren.
Er det slik med vinteren at den både er flott og besværlig?
At den både gir glede og sorg?
At den faktisk er komplisert, som et tveegget sverd?
Det er mange ord til ettertanke her, ikke sant?
